OM TRAGEDIEN I GLEFSVIK MELLOM MALANGEN OG SALANGEN

(Spesielt om portrettet av den forsvunne misjonær Emmanuel Spaanebukt: Fotoet er tatt i det Spaanebukt forsøker å komme ut av gryta, og er siden montert inn i andre omgivelser på grunn av den skremmende situasjon det ble tatt i).

1. del

EN FULLSTENDIG BERETNING OM KRISTNINGEN AV GLEFSVIKA

Ettersom mange har satt seg fore å fortelle historien om kristningen av Glefsvik, og det som i den anledning ble fyllbyrdet blant oss,


2. således som de som fra først av var øyenvitner og brakte beretningen videre og gav den til oss,

3. så har jeg også bestemt meg for, ettersom jeg nå igjen nøye har gransket alt fra først av å nedskrive det i sammenheng for dere.

4. Dette gjør jeg for at dere skal lære den nøkne sannhet om Glefsvika, dens enfoldige befolkning, og den tragedie som skjedde her.Medens de fleste større steder i Hålogaland og Nord-Hålogaland hadde hatt jevnlige besøk av Ordets forkynnere, hadde Glefsvik og Utvik blitt liggende uvitende i sin hedenskap.
Men i siste halvdel av år 1800 ble det bestemt at nu skulle Kristendommen fram til alle, også i de nordlige av landets regioner. "Det ble således bestemt", skriver den nu for lengst henfarne statsprocurator for kirkelige anliggender, Olaves Glefswiig, "å sende misjonær til de områder som ikke er blitt velsignet med Ordet." Så en vakker dag i år 1888, eller -89 (det hersker fremdeles uenighet om det nøyaktige årstall på grunn av nesten uleselig lensmannsprotokoll fra denne tiden) kom så denne første misjonæren syklende fra dampskipsekspedisjonen og hit til Glefsviken. Herr. Spånbukt, ja for det hette han, ble innlosjert hos handelsmannen, og han begynte straks å kalle sammen disse innavlete og enfoldige glefsvikingene for å tilføre dem det mest nødtørftige av Guds ord. Så gikk der noen få dager, men så var han borte. Den nye misjonær var forsvunnet. Hos handelsmannen sto sengen urørt morgenen etter at han ble borte, og hvor de enn lette fant de ikke annet enn et brillehus av jernblikk og et par kalosjer som sto i vannkanten. Noen trodde at mannen var gått fra sans og samling - for ikke å si var gått på havet, men ingen druknet misjonær ble funnet.
forts